Det å ha en funksjonshemning!!!

Det å ha en funksjonshemning innebærer at man må ha hjelp til å gjøre forskjellige ting i hverdagen. Det å finne seg jobb er ikke lett for en som er funksjonshemmet av forskjellig grad. Ikke alle bedrifter er flinke og positive til å la funksjonshemmede jobbe hos dem. Noen bedrifter er usikker på hva en funksjonshemmet kan gjøre og faktisk så kan en funksjonshemmet gjøre det de andre ansatte ikke har tid til å gjøre pga andre viktige gjøremål. Det kan være å kopiere, skrive på data, hjelpe til i kantina, ta telefon, sette bøker på plass, legge i konvolutter, poste brev og andre småting som ikke blir gjort pga at rutinene deres gjør at de ikke får tid til å gjøre småting. Poenget er at man har noe gjøre på en arbeidsplass. Det er viktig at funksjonshemmede blir akseptert i samfunnet. I dag så er mitt inntrykk at funksjonshemmede blir "sett ned på",  oversett og at man ikke er like mye verdt som friske personer i samfunnet. Jeg føler at mange politikere på stortinget ikke skjønner at funksjonshemmede er  like mye verdt og har behov for å ha en økonomisk støtte. De mener at man må komme seg i jobb, men hvordan kan man komme seg på jobb når det så vanskelig å få seg en jobb? Det tenker nok ikke politikerne på at skal arbeidsledigheten gå ned så må det bli lettere å få seg en jobb enn situasjonen er i dag. Så lenge den økonomiske delen blir mindre så er mitt spørsmål til politikerne hvordan i all verden skal vi funksjonshemmede og trygdede klare oss med ca 10 000 kr mnd og bostøtte som blir utbetalt 2-3 ganger i året og i tillegg ha en månedsutgift på ca 7 000 kr i bare faste utgifter og regninger utenom? Nå vet jeg at det er forskjellige satser på trygd osv, men jeg går ut i fra de som får minstetrygd. Da blir det til man man må bruke bostøtten på å betale regninger som egentlig skulle ha vært betalt med trygden. 

En annen ting er at hvis man har en skjult funksjonsemning så er det vanskeligere å få støtte til husarbeid som er tungt og da tenker jeg på husvask osv hvis man ikke har råd selv. Det er tungt å flytte på møbler og vaske rundt. Det handler ikke om at man er lat, men at man har en medisinsk grunn for å ikke klare enkelte ting i hjemmet. Jeg synes at politikerne burde fokusere på vi som er ung og er funksjonshemmet på en eller annen måte. Det er ikke lett å flytte til ei omsorgsleilighet når man må betale nesten 7 000 kr mnd og ikke har noe egenkapital fra før. De eldre som har flyttet fra leiligheten/huset sitt, de har opparbeid seg egenkapital i tillegg til at de har solgt leiligheten/huset sitt. Det er mange unge som har måttet takke nei til tilbudet om omsorgbolig pga at de ikke har råd til å bo der. Jeg synes at det bør være forskjell på ungdom som flytter hjemmefra og rett inn i ei omsorgsbolig og eldre som har solgt leiligheten/huset sitt for å flytte inn i omsorgbolig. Jeg har bodd i omsorgsbolig og jeg betalte nesten 7 000 kr mnd og det var flere som måtte takke nei fordi at det var for dyrt for dem å bo der. Til og med de eldre som hadde solgt leiligheten/huset sitt klaget, de hadde solgt hjemmet sitt for å flytte dit og så klaget de. Det er greit hvis man ikke har noe å selge, men når man solgt hjemmet sitt så synes jeg at da klager de bare for å klage. Tenk på vi som er ung som ikke har hus/leilighet å selge, hvordan skal vi klare oss hvis vi er nødt til å ha hjelp døgnet rundt når det er så dyrt. Jeg synes at skal man bo i omsorgsbolig så bør det ikke være maks 4 000 kt mnd enn 7 000 kr mnd. Jeg flyttet ut fra omsorgsboligen pga at det var så dyrt og nå sparer jeg ca 1 000 kr i mnd på at jeg kjøpte meg en leilighet. Politikerne burde tenke på hvordan få ned husleia på omsorgsboligene og øke minstetrygden slik at vi unge funksjonshemmede kan klare oss til vi får en jobb og hvis vi ikke kan jobbe så må vi få den største satsen slik at vi slipper å slite økonomisk. Det er unødvendig at familiene må hjelpe til økonomisk når man kan kreve mer støtte. Det er sånn at man har ikke råd til å være med venner ut å spise eller på en konsert osv pga at man har så store utgifter og lite inntekt. Man har ikke råd til å reise noen steder og delta på arrangement, dermed blir man sittende hjemme og tvinne tomler og lure på hva man skal gjøre.  

Jeg tror at politikerne bør være i funksjonshemmede sine sko for å skjønne at det går ikke med den trygden og ellers av fritidstilbudet og at det er ikke så lett å få seg en jobb slik de skal ha det til. Jeg leste på tekst tv for en stund siden og der sto det at de som var rik hadde mindre psykiske problemer enn de som har lite penger som kanskje sliter med psykiske problemer pga bekymringen over økonomien. Jeg tror det er sant fordi at de som har mye penger slipper å bekymre seg over økonomiske problemer, mens de som har lite penger bekymrer seg over om pengene holder til neste gang man får penger. Det må bli mer tilrettelagt utemiljø for rullestol/rullatorbrukere. Fortauskantene må tilrettelegges og turstier/veier må asfalteres slik at rullestol/rullatorbrukerne kan nyte naturen de også. Funksjonshemmede har følelser de også selv om de ikke gir utrykk/viser det.

AKSEPTER FUNKSJONSHEMMEDE I SAMFUNNET OG I ARBEIDSLIVET!!!!

 

Tilbake til Wanja sin side